Jeg har hver vinter 1-5 bly-akkumolatorer stående, som ikke bliver brugt i længere tid. Det er fra MC, båd, havetraktor osv. De holder desværre ikke sålænge og en del af forklaringen skulle være at de ikke har godt af at stå uden at blive ladet på. Jeg har en lille alm. dum hjemmelader, som jeg nogengange husker at sætte på i et par timer, men da det er en manuel funktion, hvor jeg skal huske at slukke for det igen er det noget skrammel.
Findes der et godt lille byggesæt, der kan klare vedligeholdelsesladningen igennem hele vinteren?
Det har jeg overvejet, men jeg har hørt og læst mange forskellige ting om bly-akk. og de bryder sig vist ikke om at få for meget strøm og heller ikke at undvære. Derfor vil noget eleketronik, der måler på tilstanden og lader efter behov nok være bedre. Jeg har fundet en lille lader til MC-batterier hos louis.de. Så tænkte jeg at lave en lille omskifter, der skifter mellem 5 udgange, en gang om dagen, så vil hvert batteri blive ladet hver 5. dag og det er sikkert godt nok.
Så et lille kredsløb, der kan rotere mellem 5 relæer ved en puls fra en timer, der trigger en gang i døgnet. Antallet af udgange er ikke kritisk, det kan også være 4 eller måske
Bruk den laderen du har, forbind hvert batteri via en seriemotstand, så kan alle stå til lading kontinuerlig. Motstandsverdiene må du måle deg frem til (ved fullladet batt.) Hvilken strøm som er nødvendig vil selvsagt variere med batteritypen, men i området 10-50 mA ligger det nok. En slik lav lading tåler batteriet kontinuerlig. Mål tilstanden på batteriene iblant, og øk strømmen om nødvendig
"Rune Christensen" skrev i meld>> Jeg har hver vinter 1-5 bly-akkumolatorer stående, som ikke bliver
Tænk anderledes. Det, der er brug for, er en vedligeholdelsesladning. Afhængig af akku'ernes størrelse vil 20 - 100 mA være passende.
Da der er tale om en vedligeholdelsladning, skal den stå permanent på, så tænd/sluk funktion eller pulslader er i de nævnte tilfælde slet ikke nødvendige. Det bedste, du kan gøre for at kontrollere ladestanden er sat bruge en syrevægt. De består i al sin korthed af et rør med en gummibold og en flyder. Man suger lidt af væsken op i røret og aflæser flyderen der stiger til vejrs med syrens koncentration. Ud over en vægttabel er der 3 farvemærker: rød, gul og grøn. I dit tilfælde vil det være OK, hvis den står på grænsen mellem gul og grøn.
Men som skrevet: Sørg for, at strømmen til vedligeholdelsesladningen ikke overstiger 20-100 mA. Denne strøm skal blot kompensere for akku'ens selvafladning, når den ikke er i brug igennem længere tid.
Hvis du ikke allerede har det, må du nok inverstere i et af de billigere instrumenter i f.eks. jem & fix eller lign.. (under 100 kr.) Det er alt rigeligeligt til formålet.
En smart måde at styre ladestrømmen med vil være en pære måske 12 V/10 W. Det vil i gennemsnit være ca. 84 mA. afhængig af behovet for vedligeholdelsesladningen.
--
Med venlig hilsen
Karsten H. Jensen
Stadig med hang til det analoge
Der findes automatiske ladere som kan være koblet paa hele tiden. Jeg har selv en af fabrikat Ctec. Jeg oplader mine batterier fuldt enkeltvis og parallelkobler derefter alle og lader Ctec'en klare resten. Der er en lille risiko: Hvis et batteri er daarlig, kan det trække de andre med sig, saa vær sikker paa at de alle er i god stand.
Hvad med LM317 og en modstand, så denne er koblet som strømgenerator? Dem har jeg en del liggende af og jeg kan også finde en PSU, der kan levere 15V 1A og så skulle det vel være en smal sag at bygge op til 10 udgange på, der leverer en passende strøm.
Men hvordan finder jeg frem til hvilken strøm der er passende til hvert batteri? Et lille 10Ah skal vel ikke have samme mængde strøm som et stort
160Ah? Og hvor finder jeg formlen for modstanden, der skal styre LM317?
Øhh. Er det mig, der er helt galt afmarcheret, men holdes blybatterier ikke vedlige med en konstant spænding? Rigtigt, NiMH og NiCd holdes typisk vedlige med konstant strøm, men de er også nogle helt andre fætre med deres negative delta-v.
Så vidt jeg husker skal den vist være 13,7 v for 12 v batterier. Klart at strømmen skal begrænses, så der ved fladt batteri ikke går en større strøm end batteriet kan tåle.
Og vil man ikke lade der være strøm på hele tiden (hvilket de fint burde klare), sætter man jo som andre foreslår et tænd/sluk-ur på, så der lades en time eller to om dagen (første dag hele dagen så de lige toppes op).
Jeg har en til MC´en og bruger den også til små Gel batterier, og har ikke haft problemer med den, og så er den lydløs :-)
Den indbyggede blæser larmer som en hårtørrer på steroider, den er virkelig irriterende at høre på :-( Men kan man ignorere larmen, er den efter min mening en fin lader det er lykkedes mig et par gange at køre batteriet på havetraktoren total tør for strøm, og det lader den op igen uden problemer.
Løsningen med en rekke konstantstrømsregulatorer er meget elegant, men jeg mener det er "å skyte spurv med kanoner" Løsningen med seriemotsander på en enkel strøforsyning som jeg foreslår over her, mener jeg forstatt er den beste og enkleste. Motstandsverdiene må riktignok finnes ved utprøving, men det er ikke noe stort problem? Fordelene er: Det er ikke konstantstrømlading, det er en max-strøm-lading, strømmen vil synke etterhvert som batteriet blir helt fulladet. Her er det ingen ting som kan gå i stykker og lage katastrofe. Du må selvsagt passe på riktig polaritet, det er det hele. Løsningen er billig, og driftsikker, og blir brukt i mange industrielle sammenheng. PS det er en fordel om strømforsyningen leverer høyere spenning enn 12 v (fx
24-34 volt) da blir det lettere å velge ut motstander, og å lage paralellkoblinger for å få til rett strøm. Hva som er riktig strøm til et ukjent batteri? Start med et fulladet batteri, sett vedlikeholdslading til 5-10 mA, og sjekk batteriet etter en tid, hvis det er fulladet, så reduser strømmen litt, eller omvendt. At denne metoden er lite temperaturavhengig kan også være av betydning hvis batteriene står i en kald garasje
"Le> Hvad med LM317 og en modstand, så denne er koblet som strømgenerator?
Det er vel det samme der vil ske, hvis jeg lader med en konstant spænding?
- lade batteriet fuldt op, vente en time på at det er faldet til ro, måle spændingen og sætte det til den samme spænding som det har nu. Så kan batteriet selv tage den mængde strøm det har brug for. Evt. kombineret med en lille alarm, der slukker og giver signal, hvis der hives mere end 200mA strøm ud på batteriet.
Man skal tage højde for akku'ens indre modstand, der ændrer sig med ladekapasitet. Det er heller ikke ensartet for alle brugte akku'er, da den mængde aflejrede blysulfat også ændrer sig med alderen og har indflydelse på akku'ens indre modstand.
Som af andre foreslået brug f.eks. en seriemodstand - evt. flere og en omskifter - og så et amperemeter.
Da det drejer sig om en vedligeholdelsesladning, kan akku'er af forskellig størrelse kobles i serie - _ikke_ parallel og samlet hver trække en strøm på 0,2 til 0,5 A. Ved vedligeholdelsesladning skal man sørge for en tilstrækkelig høj spænding, så der samlet trækkes nævnte strøm.
Men hvis der bare én celle, der i en af akku'erne er faldet sammen, så glem alt om ladning på alle måder. Kobl den ud af kredsløbet, reguler til strømmen igen ligger inen for det ønskede - og så kør den gamle akku til skrotpladsen.
--
Med venlig hilsen
Karsten H. Jensen
Stadig med hang til det analoge
Så sæt nogle færre i serie ad gangen - evt. brug to ladere etc. u kan bruge en enkelt trafo. Til vedligeholdelsesladning behøver den ikke at være så stor. Sæt en enkelt krafidiode (til 1 krone og firs) og du det kører for dig. En akku lades udmærket med en pulserende jævnstrøm.
Det vigtigste er stadig din modstandsdekade og et amperemeter (fast indkoblet). Men den, jeg skrev tidligere, med en passende pære i serie er stadig gangbar. Der kan du evt. prøve fra den samme trafo/lader sætte akku'er sammen i hver sin seriekæde og med hver sin pære, så, sulle din spænding sikkert være høj nok. Husk på, der er fasktisk ikke nogen særlig belastning - ved vedligeholdelsladning.
Du kan også gå med livrem og seler og sætte en passende sikring både på primær og de 2/flere sekundærkredse. Jeg ville nok sætte en sikring i primæren på trafoen.
Men som skrevet, så er der så mange måder at gøre det på. Det er blot ikke nødvendigt at gå over åen efter vand.
--
Med venlig hilsen
Karsten H. Jensen
Stadig med hang til det analoge
ElectronDepot website is not affiliated with any of the manufacturers or service providers discussed here.
All logos and trade names are the property of their respective owners.